Om utstillingen "Pro Status Quo"mars/april 2011
-Krokstad bearbeider flaten med et mylder av strøk i gråtoner, der enkle, geometriske former tegner seg. Noen ganger løses flaten opp i ornamentale linjer. Formene blir enkelte ganger brutt ned ved at materialet klippes opp og limes sammen. Skjøtene skaper billedstrukturen i samklang med, og kontrast til de malte overflatenes teksturer. Bildene framstår som en hud, der sporene av arbeidet avtegner seg-
-I et konseptuelt arbeid bruker Krokstad en papirpose, som gis ulikt meningsinnhold gjennom titler og påskrifter. Den periode et kunstnerisk uttrykk framstår som "aktuelt" er i dag sjelden lenger enn en sesong, og knapt det. Krokstads små arbeider på papir, som dominerer utstillingen, tar opp spørsmål som fortsatt går igjen som levende problemstillinger for dem som ikke har gitt slipp på maleriet som uttrykksform -
(Utdrag fra Øivind Storm Bjerkes anmeldelse i Klassekampen 2011-03-30)
Om grafikken
- Stillest vann har dypest grunn. Selv om motivene er unnselige, grensende til det selvutslettende, skjuler Harald Krokstads grafiske blad store dyp.
Men de tradisjonelle motivene i form av lyriske naturfragmenter avslører ikke sin dybde ved første øyekast. Bildenes stillferdige, men iøynefallende skjønnhet gjør at de tilfredsstiller betrakteren på flere plan.
En så kompromissløs vilje gir bilder som åpner seg i de små detaljene. Formatet er beskjedent, fargeskalaen er kontrollert og motivkretsen er begrenset. Samtidig er viljen til å skape visuelle åpninger og overraskende nyanser stor. Men du må lete etter dem. Dette er bilder som gir mer dess lenger du leter. For her kreves det at du går på oppdagelsesferd -
(Lars Elton, Verdens gang, utdrag, utstilling i Galleri Heer)